Opplevelsesrapport fra Terje Rognli
Hei!
Jeg har laget en ‘opplevelsesrapport’ fra 1-lagets glimrende kamp mot Gj.åsen. Forferdelig vanskelig, all den tid jeg ikke kjenner laget spesielt godt, og ikke kan rette sleivspark like presist og ufarlig som mot mine kompiser på 2.laget.
Blir glad for tilbakemeldinger, da jeg selv ikke er spesielt fornøyd med teksten under. Èn medvirkende årsak til dette er at jeg klarte å slette nesten hele førsteutkastet, som jeg var relativt godt fornøyd med. Og jeg er slik skrudd, at jeg aldri klarer å opprettholde entusiasme og driv når jeg må gjøre ting på nytt:
I mange år har jeg herjet fritt med Hibk’s andrelag og skrevet referater og spillerbørser . De har måttet tåle litt av hvert; Raljering, rabiate villfarelser og en fornærmelser. For ikke å snakke om særs subjektive terningkast.
Nå har jeg fått forespørsel om å gjøre det samme for elitelaget. Ikke like enkelt. Jeg kjenner jo ikke alle spillerne, og kan jo risikere å få en illsint finne på døra mi en mørk høstkveld. Jeg prøver som regel å være morsom og interessant, også når jeg skriver, men ser helt klart faren for at folk tror jeg er mentalt utfordret. Men, Here we go!
Harstad – Gjelleråsen 6 – 6 (3-1, 3-1, 0- 4) 6-7 e. straffeslag
Livet er ofte urettferdig.
Publikum satt i åndeløs spenning, og selvfølgelig, to sekunder (!!!) før sluttsignalet sikret Gjelleråsen utligning, De ti siste minuttene ble Harstad avslørt på manglende rutine og stamina. Frem til da hadde publikum hatt en veritabel festaften, og troen på at et av Norges beste lag skulle dra hjem i gråt og tenners gnissel var absolutt tilstede.
Gjelleråsen er et av Norges beste lag, mens Harstad ikke akkurat er spådd en lang tilværelse på øverste nivå.
Fra tribunen observerte vi oppvarminga; motstanderne i perfekte rekker a là synkronsvømmere.
Likt kledd, solbrune, unge, kjekke. Sånne unge gutter som jeg forestiller meg har foreldre med hytte på Tjøme, og hytte på Kvitfjell og skyfri himmel. Sånne som tjukke, middelaldrende menn som undertegnede ville likt å sende på flyet hjem med surleppe og tenners gnissel
Men: Sikkert ikke deres skyld at klubben forlanger rakede legger og ansikt, så det er mulig jeg bommer litt her.
Og Harstad så ut som et omreisende tivoli-følge i forhold. Like strømper ville gjort underverker. Appearance matters!
Og det var lite sprut og snert i oppvarminga, liksom. Det så ut som spillerne ikke ønsket å være utpå der. Tynget av stundens alvor. Jeg var ikke spesielt optimistisk på Harstads vegne, og det tror jeg var gjengs for alle oppmøtte.
Lagkaptein Robertsen må tydeligvis gitt alt, for han pådro seg skade i trappa, eller noe. Han var i alle fall satt ut av spill før kampen startet.
I alle fall: Jeg trodde dette ville bli tap med stygge sifre. Så feil jeg tok.
Et entusiastisk publikum fikk se to perioder med pur magi. Herregud, vi trodde knapt det var sant da gutta gikk opp i en tremåls-ledelse. Oppofrende spill, gode avslutninger og to rekker som utførte sine oppgaver langt bedre enn hva man kanskje hadde forventet.
Jeg føler dette er rett oppskrift fremover; ei rekke sammensatt av de med best kvaliteter fremover på banen, og ei rekke som demmer opp og lar ‘importspillerne’ hvile.
Noen terning triller jeg ikke idag. Jeg gir kampen, og laget, en solid femmer.
Alle spilte med hjertet utenpå drakten. Alle ga maks!
Dette vil jeg kalle et nytt toppnivå. Dersom jeg triller terning en annen gang, vet vi hva spillerne vil måles opp mot.
Om jeg skal trekke frem noen spesielt, må det være keeper Jani P. Satan, for en kamp!!!
Han fikk riktignok bestemannsprisen på Harstad-laget, men slike oppvisninger fortjener rød løper og en statuett!
Mr Kirmuzs var også et evig uromoment der fremme.
I følge de nye reglene fra forbundet, skal alle kamper avgjøres med straffeslag, dersom resultatet er uavgjort etter full tid. I slike tilfeller får begge lagene ett poeng hver, samt at vinner av straffeslagkonkurransen for et poeng ekstra. Sikkert slik som i ishockey.
Dette er den beste kampen undertegnede har sett på sikkert ti år. Synd det ikke holdt helt inn. Men absolutt en kamp å være stolt av. For spillerne, for publikum.
Vil bare avslutte med en kommentar til/ om dommerne: Artig å se et dommerpar som er relativt upartiske!
Alt for ofte, i fortida, ble kampene dømt skeivt. For meg så det ut til at dommerne syntes det var noe dritt å måtte reise helt opp hit til kulda, og sørget for at vi rykket ned.
Skrevet av Terje Rognli
FOTO FORSIDE: ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ HT.NO
